Navn: Arvid Ystad
Stilling: Markedsfører i bank og akevittutvikler
Født: 1942
Utdanning: Sivilingeniør, maskin, NTH 1967
Sivil status: Skilt, to voksne døtre
Bor: Oslo
Inntekt: Kommer an på julebordsesongen

Livets vann signert Ystad

Maskiningeniør Arvid Ystad har aldri innfunnet seg med noen A4-jobb. Hodet hans bobler til stadighet over av ideer, og det er for galt å ikke gjøre noe med dem, synes han. Når han for noen år siden fikk ideen til en ny akevitt, var det ikke annet å gjøre enn å sette den i produksjon.

Arvid Ystad bobler over av ideer, men hvordan får man ideen til å designe sin egen akevitt?
- Jeg er opprinnelig mossing, forklarer Ystad.
Vi er ikke umiddelbart enig i at det forklarer alt. Ystad fyller ut:
- Hver gang jeg kjører på Mosseveien i Oslo, en overtrafikkert tofeltsvei, tenker jeg at det må være mulig å gjøre noe med veisystemet.
Det er mulig å tenke seg koblinger mellom veisystemet rundt hovedstaden, og behovet for akevitt, tenker vi, men det var ikke slik det var.
- Jeg utarbeidet en skisse til et nytt veisystem for Mosseveien innen for Oslo-grensen, og sendte dette til stortingsrepresentant Gunnar Skaug.
De to herrene møttes på Stortinget. Skaug var imponert over Ystads idé, og spurte etter møtet om han ikke hadde flere gode ideer.
- Samtalen penset inn på akevitt. Plutselig var ideen der. En akevitt som i smak er tilpasset røkelaks og gravlaks.
Ystad handlet. Slik er Arvid Ystad. Han får ideer. Så tenker han litt, så gjør han noe med dem.

- Plutselig fødes ideene, sier Arvid, og forteller om flere prosjekter og patentsøknader som har kommet fra hans hånd gjennom tidene.
- Når ideene kommer, prøver jeg dem ut. Jeg går heller på trynet med et prosjekt, ennå ikke prøve. Å aldri ha prøvd er galt for meg.

Hva angår produksjon av brennevin, burde Arvid ha en viss kompetanse. Mens han gikk på NTH for å bli maskiningeniør, bodde han på studenthjemmet Moholt. Et sted hvor gjærlukt og eksperimentelle brennerier har vært en del av inventaret i mange år.
- Vi drakk ikke så mye av produktene våre, men det var interessant å fremstille dem. Nå er det vel andre som har overtatt apparatene vi konstruerte.
Etter tiden i Trondheim, tilbrakte Arvid to år i Esso. Investering og budsjettering var en del av hverdagen. Økonomi appellerte til Arvid, som dro til Fontainbleu i Frankrike for å ta en MBA i faget. Arvid fristet tilværelsen noen år som konsulent, før han ville inn i noe virkelig utfordrende. Bankvesenet anno 1990. I fire år jobbet han med større bedriftskunder som slet i nedgangstidene. Etter disse årene var de fleste kunder "friskmeldt", bortsett fra noen få som hadde gått konkurs. Arvid flyttet på seg internt, til bankens markedsseksjon, hvor han jobber også i dag.

Arvid tar imot oss i sitt hjem på Lilleaker, som han deler med to døtre. Etter å høflig ha anvist plass i stuen, går han ut på kjøkkenet, og kommer tilbake med en flaske.
- Her er babyen, sier han stolt. På bordet har han satt en flaske av Ystad's Aquavit for Norwegian Salmon. Lakseakevitt på norsk. Så langt har mottagelsen i Norge vært god. Men fødselen var trang.
Arvid tok i sin tid kontakt med Arcus, utskilt av Vinmonopolet. Han samsnakket med ledelsen der i flere måneder, og et nytt produkt begynte å ta form, med Arcus som produsent. Men da Arvid ville at Vinmonopolet skulle selge akevitten, samtidig som flyplassbutikkene skulle kunne selge den, sa Arcus stopp. Man ønsket ikke konkurranse på hjemmemarkedet der i gården.
- Det var helt vilt. Måneder med diskusjoner fulgte, med advokater involvert, forteller Arvid.
Det endte med brudd, og den nye, norske lakseakevittens fremtid kunne synes svart. Men Arvid ga seg ikke. Han satte i gang forhandlinger med en finsk produsent.
- Da jeg henvendte meg der, lurte de fælt på hvorfor jeg ikke valgte Arcus som samarbeidspartner. Men de ville gå videre.

Etter å ha fått ideen om en mildere akevitt, kontaktet Arvid et lite stjernelag av kokker, som hjalp ham fram til smaken på den nye akevitten.
- Sammen med fagfolk prøvesmakte jeg akevitt, og vi blandet oss etter mye eksperimentering frem til noen gode alternativer, som gikk ut til prøvesmaking blant norske stjernekokker.
Kokkene var så å si samstemte i sitt valg. En forsiktig balanse av karve, anis og fennikel, gjorde den nye akevitten rund og mild, slik at den ikke tok knekken på smaken av røkelaks og gravlaks.
- Vi ville også gjøre den mer alkoholsvak, men i henhold til EU-regler, skal akevitt inneholde minimum 37,5% alkohol. Hvis ikke blir den klassifisert som likør.

Alkoholsvak eller ei, Arvid bestilte 12.000 flasker. Da de var produsert og distribuert, var det stor presentasjon hos Køltzow på Aker Brygge. Pressen kom, det samme gjorde laksenæringen. Finnene fra fabrikken kom også, og de hadde med seg flasker til prøvesmaking. Arvid ville ha en flaske selv, også. Forståelig nok. Norske regler sier at han må på Vinmonopolet for å kjøpe den.
- Jeg var stolt første gang jeg gikk inn på Vinmonopolet, og spurte etter norsk lakseakevitt. Den følelsen kan ikke beskrives.
Arvid sa ikke til mannen bak disken hvem han var.

Arvid har alltid hatt mange prosjekter på gang.
- Jeg liker å se ting vokse og gro. Da vi skulle flytte for noen år siden, fikk jeg en fetter av meg til å tegne et hus, og satte i gang. Det var en fin følelse å se huset reise seg.
Etter at huset var reist, ventet nye prosjekter.
- Jeg er rastløs av natur, og må hele tiden holde på med noe.
Når Arvid ikke holder på med bank eller akevitt, nyter han deler av fritiden i tennisklubben Njård, hvor han sitter i styret.
- Der kommer jeg til å være aktiv til jeg fyller 80, sier han.
En annen viktig fritidsaktivitet er Frimurerlosjen.
- Losjen er et fint forum for å styrke egne holdninger og etiske verdier.
Losjen hadde også en viss rolle i Arvids akevittidé.
- På møtene så jeg at flere av brødrene valgte genever fremfor akevitt, de syntes akevitten ble for sterk.

I disse verdikommisjontider føler vi behovet for å ta opp etikktråden. For hvordan har Arvid Ystad samvittighet til å selge en så skadelig vare som akevitt?
- Jeg har tenkt tanken. Men min intensjon er ikke at de som kjøper den skal drikke seg fulle. For det er skadelig. Å ta seg noen få glass akevitt til god mat, derimot, er ikke skadelig. Snarere tvert i mot. Alt handler om moderasjon, sier Arvid.
- Vi skal ikke glemme at akevitten er et norsk tradisjonsprodukt, som skriver seg helt tilbake til 1500-tallet. Den er eldre enn brunosten. Men dessverre har vi nordmenn mistet mye av tradisjonen rundt drikking, i motsetning til våre skandinaviske naboer.

Arvid har satset mange penger på lakseakevitten så langt. Han har lånt noe, og solgt unna enkelte eiendeler for å skaffe pengene. Han håper å en dag kunne leve av akevittsalget.
- Nordmenn er mer interessert i god mat, vinklubber blomstrer opp, og det kreves av utestedene at de skal ha flere ølsorter. Jeg tror en ny, norsk akevitt passer inn i dette mønsteret.
Arvid har også tro på det tyske markedet. Tyskerne drikker akevitt for ca. en milliard norske kroner i året. Men nå som vi skriver november, er han nok mest spent på hva de norske julebordsfarerne velger å drikke til maten. Han håper så mange som mulig velger den nye, norske lakseakevitten. Utviklet av en maskiningeniør, som simpelthen bobler over av ideer. Apropos det, har han noen nye?
- Ja, det har jeg. Så snart akevitten er etablert i det norske markedet, har jeg flere prosjekter å ta tak i.
Mer vil han ikke si, men vi venter i spenning.

BABYEN: Arvid Ystad med sin "baby", en flaske Ystad's Aquavit, resultatet av mye arbeid, og en god idé.

Husk at artiklene på dette nettstedet er beskyttet ifølge åndsverkloven. Bruk av disse uten avtale med meg kan - og vil - føre til straffereaksjoner. Ta kontakt om du ønsker å ta noe av det som finnes her i bruk.