» Alle portretter
» Alle artikler
« Artikler forside
|

Navn: Erik Tandberg
Alder: 64
Stilling: Selvstendig næringsdrivende, romfartekspert
Utdanning: Fly- og flymotormekaniker ved militære baser i USA; BS, maskin ved University of Santa Clara, California; MS, metallurgi ved Stanford University, California; post graduate-studier/forskning i rakettmotorer og forbrenningsteknologi ved Princeton University i New Jersey
Sivil status: Skilt, to voksne barn
Bor: I Oslo
Teknolog i romformat
Enkelte, uvitende sjeler har funnet på å komplimentere Erik Tandberg for Huldra, og andre fremragende radioprodukter signert Tandberg-konsernet. Erik Tandberg kan fortelle at han slett ikke tilhører den grenen av Tandberg-slekten.
- Nei, jeg har aldri laget noen radio. Men jeg har laget TV, kan han legge til.
Tandberg guidet en hel generasjon norske fjernsynstittere gjennom romeventyret på 60-tallet.
I mange år var Erik Tandberg fast løsmedarbeider i NRK. Han var statskanalens "guru" når det gjaldt informasjonsteknologi.
- Jeg deltok i det første TV-programmet i 1960. Det handlet om værsatelitter. I tiden etter var jeg med i flere dagsrevyinnslag og programmer når det dreide seg om romvirksomhet.
Grønne menn
Ikke lenge etter tok romarbeidet av, og Erik Tandberg ble for mange en kjent figur.
- Det var moro å følge dette fra starten. Jeg hadde et fint samarbeid med Jan P. Jansen, og var på flere reiser i USA og Sovjetunionen. Det hele kuliminerte 20. juli 1969, da amerikanerne landet på Månen.
I dag synes Tandberg det er spesielt å tenke tilbake på den tiden.
- Tenk så mange seere som ikke var født den gangen. I dag er romferder ren rutine. Jeg er veldig opptatt av romvirksomheten som en viktig del av en egen tid og kultur, det betydde mye for verden den gang når vi utvidet vårt territorium til verdensrommet, og det kommer til å bety mer.
- Hvor mange skumle romvesener har du sett i din tid som ekspert?
- Ingen, svarer Tandberg.
- Jeg tror ikke på små, grønne menn, heller ikke UFO-angrep eller besøk fra det ytre rom. Muligheten for liv utenom Jorda, derimot, er en interessant tanke, sier Tandberg, og kommer entusiastiske filmskapere og andre dramatiske sjeler i møte.
Karriereveien
Erik Tandberg utviklet fort en teknologisk legning. Hans far, Gunnar J. Tandberg, så gjerne at sønnen ble forretningsmann som ham selv. Erik tok studentfagkurs på Oslo Handelsgym, før han oppdaget at Luftforsvaret søkte etter mannskap. Det var ikke nei i verken far eller sønn Tandbergs munn, for Erik hadde bestandig vært flyinteressert. Han ble sammen med ni andre sendt til USA i 1952.
- Amerika på den tiden var et eventyr. Den gang, som nå, var det en ledende nasjon innen teknologi.
Tandberg vendte tilbake til USA, det norske Luftforsvaret bekostet hans Bachelor og Master of science. I 1959 var han ferdig med mastergraden, og vendte hjem til Norge og Luftforsvaret, hvor han jobbet over 12 år. Så var han konsulent i Hartmark IRAS og Norconsult i til sammen 8 år, før ferden gikk til Esso. Der var han i syv år, først som assisterende informasjonssjef, og siden som informasjonsdirektør. I 1987 følte Tandberg seg ferdig med å informere om bensinprisene, og gikk over til et lite firma som jobbet med utvikling av en ny type tekst-tv.
Fleksibel konsulenttilværelse
Ved siden av alt sammen satt Tandberg i nærmere 20 år som bystyrerepresentant for Høyre i Oslo. Han hadde i tillegg en rekke styreverv, blant annet på energisiden. I åtte år var han styreformann i det som da het Oslo Lysverker, i en tid da man jobbet med fjernvarme og energiøkonomisering, og da kraftkrisen ikke var påtrengende. Han var med på Aurland-utbyggingen, og på tampen av formannsperioden omorganiseringen til det som i dag heter Oslo Energi.
Kampen om Erik Tandbergs tid var hard, men på begynnelsen av 90-tallet søkte Tandberg andre verdier. Han vinket farvel til politikken, og forlot direktørjobben, til fordel for en tilværelse som selvstendig konsulent.
- Nå har jeg den fleksibiliteten jeg ønsker. Jeg kan etter eget ønske sette av tid til å reise på konferanser og oppskytinger, for å stille kunnskapstørsten på romfronten.
Det er rom for mer fritid, og fritid for mer rom i Tandbergs tilværelse.
- Er man garantert å finne Tandberg der raketter skytes opp?
- Nei. Jeg har vært til stede på en del oppskytinger i USA og Russland, men jeg synes etter hvert at bedriftsbesøk og konferanser gir meg mer.
- Hvorfor valgte du ikke heller en romkarriere?
- Det måtte jeg i så fall ha gjort i USA, men jeg foretrakk å bo og jobbe i Norge, og heller reise til USA av og til. Dessuten hadde jeg etter utdanningen åtte års tjenesteplikt i Luftforsvaret.
I dag er Tandberg konsulent ved Norsk Romsenter på Skøyen i Oslo.
Teknologi til folket
I flere år har Erik Tandberg markert seg som styreleder i Norsk Teknisk Museum på Kjelsås. Nå har staten overtatt, og han synger på siste verset som styreformann.
- Vi har gode besøkstall, men museet er allikevel inne i en restruktureringsfase for å bli enda flinkere.
Vi er inne på et emne Tandberg liker å snakke om.
- Vi er i ferd med å bygge ferdig en del ting, som skal knytte folket og teknikken enda tettere sammen. "Mannen i gata" skal få presentert de teknologiske verdiene.
Tankekors
Fortsatt er Erik Tandberg levende opptatt av den manglende interessen for teknologi blant folk.
- Teknologi er en velsignelse, og slett ingen forbannelse. Hvorfor får ikke teknologi og realfag samme oppmerksomhet som de andre fagene i grunnskolen? Det er for meg et tankekors at Se&Hør stadig øker sitt opplag, mens populærvitenskapelige tidsskrifter går dukken.
Tandberg ser det som svært viktig at de yngste får interesse for teknologi- og realfag.
- Vi må holde rekrutteringen til disse fagene oppe. Jeg tror den teknologiske interessen blant folk ligger latent, men vi mangler måter å formidle budskapet på.
Tandberg ønsker å bidra mest mulig til å vekke teknologiinteressen blant folk. Og mye kan han alt krediteres for.
- Jeg holder stadig foredrag rundt omkring. Noe av det mest gledelige som har hendt meg i slike tilfeller, er at mitt foredrag har skjerpet interessen hos ungdom, og det igjen har inspirert dem til å slå inn på teknologiske fag.
- Da sier det seg selv at begge dine barn er teknologer?
- Nei, det er de ikke. Sønnen min er eiendomsmegler, og datteren min er kunstnerfotograf - det vil si at hun tar bilder for å uttrykke noe.
Tandberg har aldri forsøkt å presse sine barn i noen retning, og han synes langt i fra at det er noe nederlag at de ikke har blitt teknologer.
Stiller kunnskapstørsten
Det strømmer stadig inn brev til Erik Tandberg og Norsk Romsenter fra skolebarn og andre rominteresserte. Tandberg viser fram ett av dem, hvor følgende spørsmål fra en gruppe skolebarn sirlig er formulert på et ark:
- Hvordan går romfarere på do?
- Hva gjør romfarerne?
- Hvordan blir man romfarer?
- Hvordan virker drakta?
Dette brevet er bare ett av mange, kan Tandberg fortelle, før han ytrer ønske om å avslutte intervjuet. Det er mye å gjøre for en konsulent med romvirksomhet som lidenskap. Vi forsøker oss med et spørsmål til, av den tidsaktuelle sorten.
- Har du sett på Hale-Bopp, Tandberg?
- Ja, den har jeg sett. Den var fin, både å se på, og i den forstand at den stimulerte interessen for verdensrom og kometer hos mange. Jeg har hatt en rekke henvendelser fra folk som har sett kometen.
- Er det noe i disse ryktene om at den har kommet for å hente medlemmer av bestemte religiøse sekter her på jorda?
- Nei, det er det ikke, svarer Erik Tandberg, før han vender nesen mot skrivebordet for å besvare spørsmål av mer fornuftig art.
|
Husk at artiklene på dette nettstedet er beskyttet ifølge åndsverkloven. Bruk av disse uten avtale med meg kan - og vil - føre til straffereaksjoner. Ta kontakt om du ønsker å ta noe av det som finnes her i bruk.
|