Navn: Grace Reksten Skaugen
Alder: Ikke mye over 40
Utdanning: Bachelor grad i fysikk fra Imperial College of Science and Technology, London. Doktorgrad i fysikk samme sted. (1981) MBA fra BI.
Stilling: Rådgiver, konsernfinans, Enskilda Securities

Fra laserfysikk til aksjemarkedets anatomi

- Da jeg jobbet med doktorgraden, opplevde jeg til stadighet at folk ble tause hvis jeg begynte å snakke om faget mitt, forteller Grace Skaugen, finansrådgiver med en doktorgrad i fysikk. "Sivilingeniøren" lar gjerne Grace snakke om faget sitt. Og mye annet.

Det begynte med en glødende interesse for astronomi. Så oppdaget unge Grace Reksten at astronomi i stor grad handlet om fysikk, og kastet seg over alt hun kom over av litteratur om kosmologi og om universet. Relativt sett var ikke veien fra den bergenske småpikens fasinasjon for kosmos til en karriere som finansrådgiver særlig lang.

Etter gymnaset kastet Grace seg over fysikkstudier i London. I slutten av 1981 avla Grace Montgomery Reksten sin doktorgrad. Temaet var laserfysikk. Nærmere bestemt ultrakorte lyspulser generert i gasslasere.
- En mulig fremtidig anvendelse var å bombardere et mål med ultrafiolette impulser, for å generere en kjernefysisk fusjonsreaksjon, forteller Grace, med en glød som kun et fag kan tenne.
Etter å ha tatt en vellykket doktorgrad, jobbet Grace Skaugen som forsker ved Colombia University i New York. Ved hjelp av laser etset Grace inn såkalte sub-mikrokretser på små silisium-chips. Store aktører i bransjen var med på prosjektene, som hentet mye av finansieringen fra en av Pentagons kilder.

Senere forlot Grace den teknologisk-akademiske verden.
- Det var tre grunner til det. En var at få vitenskapsfolk er oppsiktsvekkende banebrytere. Det gjaldt også meg. I tillegg hadde jeg gjennom familie og venner allerede en fot i den mer forretningsmessige verden. Den akademiske verden opplever jeg som veldig adskilt fra den "normale" forretningsverden slik jeg kjenner den. Men jeg har satt enorm pris på å oppleve begge verdener.

Men den tredje, og avgjørende grunnen til at Grace forlot naturvitenskapen til fordel for finansverdenen, var isolasjonen.
- Vitenskapelig forskning er så fokusert og spesialisert, man kan ikke dele det man gjør med noen. Dermed blir man isolert i den delen av faget man selv holder på med. Isolasjon ligger ikke for meg, jeg liker å være en del av et større bilde.
Grace lærte litt om faglig isolasjon når hun i studietiden beveget seg ut i selskapslivet. Folk hadde en tendens til å snike seg unna så snart Graces snakk om laser og kjernefysisk fusjon ble for vanskelig. Grace er altfor sosialt anlagt til å la noe slikt skje, og ga etter hvert en kortversjon av hva hun faktisk jobbet med.

- En gang kom jeg i snakk med en amerikaner som lurte på hva jeg gjorde. Jeg svarte kort at jeg jobbet i et laboratorium. Han ville vite mer, og jeg endte opp med å si at jeg kokte te eller noe slikt. Så spurte jeg hva han gjorde.
Hvorpå amerikaneren kunne berette at han tok doktorgraden i kinesisk politisk filosofi - på kinesisk.
- Da kom også sannheten om hva jeg gjorde fram. Akkurat denne gangen tok jeg feil i min frykt for å kjede andre med mine interesser. Vi ble gode venner, sier Grace.

Grace Skaugen har ry på seg for å være dyktig i det hun gjør. Imidlertid er det ikke alltid damens ubestridelige dyktighet som har brakt henne frem i offentlighetens lys.
- Finansavisen Trade Winds hadde for et års tid siden en artikkel om et oppdrag jeg holdt på med. Man passet der på å fortelle at jeg var Hilmar Rekstens datter, og gift med Morits Skaugen.
Grace lar seg ikke vippe av pinnen av den grunn.
- Jeg bare smiler av det. Tross alt er jeg glad for å ha vært datteren til Hilmar, og jeg er glad for å være Morits' kone. Men det hadde vært greit om det var mine faglige kvalifikasjoner som var i fokus.
Sier Grace, som legger til at om hun hadde vært mann, hadde ekteskap og andre familieforhold neppe spilt så stor rolle når andre skulle omtale henne.

Etter en travel dag med jobb og barn , liker Grace godt å kikke i en fersk utgave av "New Scientist".
- I siste nummer leste jeg for eksempel om en ny teori. De fjerneste galakser flyr utover med for høy hastighet i forhold til tidligere teorier. Universet ekspanderer for hurtig, sier Grace, på ny med interessens glød i blikket.
- Ekspansjonen av universet dempes med andre ord ikke av gravitasjonskraften som ventet, men øker ved hjelp av en motkraft vi ikke tidligere har oppdaget. Einstein forutså dette, og hadde det med i relativitetsteorien. Mot slutten av 20-årene kalte han dette "sin største feil". Men feilen lå i at han avviste sin egen teori.

- Utrolig spennende. Men hvem kan jeg snakke om slike ting med? Forskrekkelig få, egentlig. Jeg forstår ikke hvorfor ikke flere bryr seg om det.
Grace legger til at eldstesønnen Christian (15) heldigvis har tatt opp morens interesse for astronomi. Dermed har Grace en ivrig lyttende og forståelsesfull samtalepartner hver gang hun føler for å snakke om universets formidable avkroker.
- Det er noe helt annet med det jeg holder på med nå. Det er alltids noen som vil snakke om finans. De har lest om budene på Saga og lignende hendelser i finansverdenen som danner interessante samtaleemner. Det er ikke det samme når man med entusiasme forteller om uventetede reaksjoner dersom en laserpuls med en varighet på fem picosekunder fokuseres mot en gasskilde.

Grace holdt seg til bøker om vitenskap som barn, det var ingen store eksplosjoner eller andre følger av vågale eksperimenter som rystet barndomshjemmet i Bergen. Det er først senere hun har begynt med slikt.
Graces yngste sønn, Alexander, feiret for ikke lenge siden sin seksårsdag, og skulle få en isfakkel på kaken sin. Mor Grace fant noe som så ut til å være en slik en. Ektemann Morits Skaugen oppdaget, i det han bar kaken inn, at "isfakkelen" var en svært potent kinaputt. Det smalt.
- Morits' framtoning var preget av mye kake og en anelse øresus, forteller Grace.
Trolig fikk husstandens yngste medlem en svært minnerik markering av sin seksårsdag. Og døtrene Camilla og Lille-Grace fikk en morsom historie å fortelle om sin klossete mamma.

Firebarnsmoren har ikke tenkt å dytte på barna sine noen interesser innen naturvitenskap. Verken gjennom eksploderende kaker eller annet.
- Min interesse kom av seg selv. Men jeg har alltid prøvd å fortelle barna mine hva tingene rundt oss er bygget opp av. Jeg forteller dem også ting de ikke nødvendigvis forstår enda. Jeg tror kunnskapen kommer lettere til dem senere da.
Graces barn har vist interesse for naturvitenskapens krinkler og kroker.

- Tiden som forsker lærte meg å gå i dybden på hvordan naturen fungerer. I det jeg gjør i dag kan jeg utforske samfunnet gjennom de mange bransjer jeg blir kjent med.
Grace jobber med rådgiving på området konsernfinans. En kunde Grace bruker tid på i disse dager produserer bølgepapp.
- Når jeg i disse dager ser en pappeske, vet jeg mye om hvordan den blir til, og jeg vet mye om rollen pappesken spiller i den store sammenhengen. Grace slår sitt krystallklare blikk ned, mot et bord av eldre og ærverdig modell.
- Akkurat som når jeg ser på dette bordet, og kjenner til atomene og molekylstrukturene som holder det sammen.
Graces blikk flytter seg opp igjen.
- Det er veldig moro i begge verdener.

AMAZED BY GRACE: Hun kan mye om kjernefysiske reaksjoner, hun kan mye om konsernfinans, og hun kan få bursdagskaker til å eksplodere. Møt Grace Reksten Skaugen.

Husk at artiklene på dette nettstedet er beskyttet ifølge åndsverkloven. Bruk av disse uten avtale med meg kan - og vil - føre til straffereaksjoner. Ta kontakt om du ønsker å ta noe av det som finnes her i bruk.