Brukerstøtte - 93 år etter

Jeg har så lyst på en Remington. For uinnvidde, en skrivemaskin av den klassiske sorten. Dette er historien om et produkt som er så godt, og så ettertraktet, at det fortsatt har sin egen supportavdeling, 93 år etter at det første gang ble solgt.

La oss først dvele litt ved Remington. Et utall hardkokte kriminalromaner, dampende kjærlighetsnoveller og omfattende slektskrøniker er skrevet på en Remington. Og for den saks skyld, mengder av tørre forretningsdokumenter og formelle brev. En Remingtons lekre design får det gjeveste pc-tastatur til å fremstå som patetisk. Jeg har veldig lyst på en Remington.

Del 1: Det første møtet

Så var det en dag at jeg vandret i Sandefjords gater. Fra langt inne i en brukthandel lyste den mot meg, en ekte Remington. Jeg kastet meg inn i butikken, og styrtet bort til den. Det var en modell 10, den første modellen hvor du kunne se det du skrev, mens du skrev det. Lenge ble jeg stående og se på vidunderet. Jeg fantaserte om alle de hardkokte krimromanene som var skrevet på den. "Kanskje den har tilhørt Dashiell Hammett?" sa jeg til meg selv. Jeg ble ganske overbevist om at svaret var "ja, den har nok det", og at om jeg tok ut båndet, kunne jeg lese "Malteserfalken" baklengs.

Det var selvsagt noe inni meg som sa at den mest sannsynlig hadde tilhørt en skofabrikk eller noe slikt, og hadde blitt brukt til produksjon av følgesedler. I likhet med en rekke av historiens beste forfattere, har jeg en tendens til å ta litt av når jeg befinner meg foran en Remington.

Jeg hadde lommeboken framme allerede, da den kritiske forbrukeren i meg våknet. Jeg måtte jo sjekke vidunderet først. Og selvsagt. Remington hadde aldri vært i noen forfatteres eie. En forfatter tar vare på sin følgesvenn. Denne Remington hadde vært i klørne på en gjeng skjødesløse kontorister. For lenge siden hadde de satt Remington opp på et fuktig loft, etter å ha kjøpt seg et motbydelig el-apparat med kulehode og rettetast. Luftfuktigheten på loftet hadde fått Remingtons typearmer, de små stengene som holder bokstavene som spretter opp på papiret, til å ruste litt. Kontoristene hadde i tillegg latt sine bortskjemte barn leke på loftet. Et av disse hadde trykket inn alle tastene på en gang. De av oss som har levd lenge nok til å oppleve en ordentlig skrivemaskin, uten kulehode, vet at da klumper alle bokstavene seg sammen foran papiret. Blir de stående slik lenge på et loft, vel, da sitter bokstavklasen bom fast.

Skal jeg ha en Remington, så skal den kunne brukes. Derfor var jeg svært opptatt av om det gikk an å løse opp i den sammenrustede bokstavklasen uten å ødelegge vidunderet. Jeg hastet til nærmeste kafé, dro fram min lille håndholdte datamaskin, og begynte jakten på Remingtons supportavdeling.

En jakt gjennom skrivemaskinens historie

Nettsurfing med håndholdt datamaskin og mobiltelefon kan være litt selsomt, i hvert fall når du ikke er helt sikker på hva du leter etter. Men hva gjør du ikke, når en Remington type 10 roper på deg to kvartaler unna? Og så lenge man har et kafébord helt for seg selv, og intet bedre å gjøre, er det bare å gå i gang.

Remington type 10 ble produsert mellom 1908 og 1917. Men hvor er produsenten i dag? Det eksisterer to selskaper ved navn Remington, og begge har samme opphav som skrivemaskinen, men ingen av dem har noe som helst med skrivemaskiner å gjøre. Selskapet bak Remington finnes ennå, men i en helt annen form.

Min jakt ble en spennende reise gjennom amerikansk industrihistorie. Oppsummering følger. Ikke hold pusten, for dette kan ta litt tid.

Husk at artiklene på dette nettstedet er beskyttet ifølge åndsverkloven. Bruk av disse uten avtale med meg kan - og vil - føre til straffereaksjoner. Ta kontakt om du ønsker å ta noe av det som finnes her i bruk.