Navn: Claude Roland Olsen
Stilling: Sjefredaktør for Teknisk Ukeblad, administrerende direktør i Ingeniørforlaget AS
Alder: 45
Sivilstand: Gift, to barn
Inntekt: 660.000
Utdanning: NTH, retning teknisk fysikk. Ferdig 1976. Har også vært stipendiat i Grenoble.
Bor i: Oslo

Redaktør med brevkurs

Claude Roland Olsen styrer det ukebladet i Norge som er mest blottet for skilsmisser, sidesprang og sex-skandaler. Som redaktør for Teknisk Ukeblad (TU) er det andre stoffområder han søker. Sivilingeniøren tok "tilleggsutdanning" som journalist via kveldskurs i AOF og brevkurs i NKS.

Claude var forsker, og i ferd med å dykke dypere og dypere inn i sitt fagområde, bokstavelig talt. Han hadde tilhold på Norsk Undervannsinstitutt i Bergen, og målte dykkeres fysiologiske arbeidskapasitet på store dyp. Det var spennende, syntes Claude, men han var nysgjerrig på langt mer enn fagfeltet han jobbet med. Journalistikk var et annet fagfelt Claude ville kikke inn i, og det gjorde han.
- Etter fullført kurs fikk jeg gode tilbakemeldinger, sier Claude.
Så gode var de, at Claude søkte jobb i Teknisk Ukeblad så snart sjansen bød seg.

Vraket

Om 80-tallets TU-ledelse hadde et kjølig forhold til brevkursutdannede journalister vites ikke, men Claude fikk ikke jobben som offshorejournalist. Den var det Stein Bekkevold som fikk. Bekkevold lyder i dag Claudes ordre.
- Da jeg fikk avslaget, skrev jeg en artikkel som jeg sendte inn. Jeg fikk jobb, men på IT i stedet for offshore.
I syv år skrev Claude om informasjonsteknologi i TU, fram til 1988, da det ble på tide å gjøre noe annet, ifølge Claude selv.
- Dagens Næringsliv trengte journalister på andre områder enn økonomi, og jeg ble med på lasset.
Enkelte ting fra DN-perioden har brent seg inn i Claudes minne. En av dem er overgangen til rosa avis i 1989.
- Den gang ble hele redaksjonen kledd opp i griserosa T-skjorter.
Noen slitte T-skjorter senere, nærmere bestemt i 1994, var Claude igjen rastløs. Ingeniørforlaget, som eier TU, ringte ham da, og tilbød ham stillingen som redaksjonssjef, i praksis redaktør for TU. Han slo til. I dag er han sjefredaktør for TU, og administrerende direktør i Ingeniørforlaget.

Teknologien styrer

Bør ikke en ukebladredaktør ha gangsyn nok til å inkludere en og annen skilsmisse i sine spalter?
- Nei, sier Claude, som ikke er med på at teknologi er kjedelig stoff.
- "Alle" skriver og snakker om politikk, økonomi og distriktshensyn. Men i bunnen av alt dette ligger teknologien. Det er den som legger premissene for hva som er mulig å få til.
Greit nok, sier vi, men hva er galt med skilsmisser?
- Det er ikke et TU-område, i likhet med sex-skandaler, privat ruin, sport, mord og slike ting. Stoffet vårt skal ha tilknytning til teknologi eller et teknologisk miljø. I hvert nummer tilstreber vi å ha minst en stor sak med et samfunnsmessig innhold. Videre skal vi ha med gode tekniske beskrivelser, og annet stoff for de som er interessert i teknologi og dens plass i samfunnet.
Claude og hans stab synes å ha truffet med sine ambisjoner, til tross for eller på grunn av de fraværende sex- og skilsmissehistoriene. Over 200.000 mennesker leser de 80.000 eksemplarene av TU som trykkes en gang i uken. Og det blir flere.

Kan ikke snakke for seg

Claude R. Olsen driver først og fremst med formidling av teknisk kunnskap til samfunnet. Han savner flere "formidlere" i massen av teknologer.
- Teknologer undervurderer viktigheten av å formulere seg muntlig og skriftlig. Saker som egentlig har et positivt budskap kommer ut negativt.
Claude mener tumultene rundt Romeriksporten er et godt eksempel.
- Det fantes så mange gode løsninger, hvorfor gikk man ikke ut og sa det? Problemet er at teknologer og journalister ikke klarer å snakke samme språk.
TU kan være en brobygger mellom de som sitter på teknisk kunnskap og samfunnet.
- Vi skriver om "hverdagsteknologi" som teknisk utstyr på sykehus, ventilasjonsanleggene i skolen og lignende. Til hver eneste utgave får vi mengder av leserinnlegg og artikkelutkast fra ingeniører. Noe av det er godt skrevet, men det er også mye av det som er krøkkete å forstå. Teknologer har problemer med å fortelle om det de holder på med på en populær måte.
Claude mener presentasjonsteknikk burde være en naturlig del av utdanningen til en sivilingeniør.
- Når sivilingeniører og ingeniører uteksamineres, skulle de vært i stand til å stå på et podium, skrive noe, eller å på annet vis legge fram en sak på en populær måte. Det er en selvfølge for selgere å lære dette, men ikke for ingeniører, av en eller annen grunn.

Friluft og fotball

Det sier mannen med det ikke helt uvanlige etternavn Olsen. Men det ordinære i hans etternavn, veies opp av to fornavn som ikke er "brødvare" i det norske folkeregisteret.
- Jeg har et uvanlig fornavn, men forhistorien er ikke så uvanlig. Faren min studerte til å bli arkitekt i Zürich, hvor han fant en kjæreste som hadde franske aner. Da den halvt franske kjæresten plutselig begynte å legge på seg rundt livet, giftet de to seg. Årsaken til vektøkningen ble hetende Claude, etter en fransk slektning, og Roland etter morens bror.
Claude kom til Norge som ettåring. I dag er han etablert med kone og to barn, bor i Oslo, og har to sønner på 14 og 17 år. Store deler av fritiden bruker han til å være lagleder for fotballklubben Frigg, hvor en av sønnene spiller.

Spennende

Snart er det fire år siden Claude kom tilbake til Teknisk Ukeblad. Er det snart på tide å flytte på seg igjen?
- Nei, ikke foreløpig. Det skjer så mye spennende her.
Ingeniørforlaget og Teknisk Ukeblad har tre store prosjekter på gang for tiden. Ett av dem er flytting. Hele staben skal flytte fra Ingeniørenes Hus til Majorstua. Et annet prosjekt går ut på å fornye IT-systemet i redaksjonen og annonseavdelingen til Teknisk Ukeblad. Og sist, men ikke minst: Teknisk Ukeblad sin profil og utforming skal opp til vurdering.
- Vi undersøkte hvordan vi lå an blant lesere under 40 år. Vi hadde høy troverdighet, ble oppfattet som seriøs, men også som traust, og til dels kjedelig.
Dette ønsker redaksjonen å endre, og den prosessen er i gang. Layout, stil, stoffvalg og øvrig fremtoning skal vurderes. Ved siden av alt dette videreutvikles nettutgaven til Teknisk Ukeblad, og ungdomspublikasjonen Teknika går stadig videre. Får Claude skrevet noe oppe i alt dette?
- Det blir ikke mye tid til det, i disse dager er det stort sett bare lederen jeg får skrevet. Jeg skulle gjerne ha skrevet mer, men når jeg sitter i en dobbeltstilling som min, går arbeidstimene med til andre ting.
Det forstår vi. Men selv om Claude ikke får skrevet så mye i disse dager, vil vi tro at brevkurset i journalistikk har betalt seg. Trolig også sivilingeniørutdanningen.

BREVKURS: Han er utdannet sivilingeniør, og har brevkurs i journalistikk, redaktøren i Teknisk Ukeblad, som lyder navnet Claude Roland Olsen.

Husk at artiklene på dette nettstedet er beskyttet ifølge åndsverkloven. Bruk av disse uten avtale med meg kan - og vil - føre til straffereaksjoner. Ta kontakt om du ønsker å ta noe av det som finnes her i bruk.