Navn: Eirik Newth
Født: 1964 i Oslo
Sivil status: Ikke til å få bakoversveis av
Utdannet: Cand. scient, astrofysikk, 1989 (Blindern)
Yrker: Forfatter, oversetter, foredragsholder, nettredaktør
Inntekt: Varierende i de lavere skikt

Newth, men ingen nerd

På skolen kalte de ham Newton, denne tikkende energibomben som heter Eirik Newth. Energisk snakker han om det meste, og før man vet ordet av det, har han detonert en faktabombe som skaffer ham motstandere i flere leire.

- Man har en tendens til å tro at vi nordmenn sitter så godt i det fordi vi jobber hardt og er så flinke. Feil. Vi har hatt flaks.
Pang! Der smalt det igjen, og Eirik Newth har fått en eller annen debattant til å slipe kniven ett eller annet sted. Men det stopper ikke unge Newth.
- Vi er det heldige landet, med bergene fulle av malm, og havet fulle av fisk. At vi fant oljen, var ren flaks, på samme måten som du vimser rundt på gata og finner en stinn lommebok.
Pang! Igjen.
Og det er mer krutt på Newths lager.

Åja! Det glemte vi. Presentasjonen. Eirik Newth skulle bli astronom. Så ble han forfatter. Så ble han oversetter. Så ble han nettredaktør. Så ville "Newtons hage" ha ham med i programmene sine. Og slik har det fortsatt. Han fikk i 1996 Brageprisen for boka "Jakten på sannheten", som rett og slett tar for seg vitenskapens historie. Den er myntet på ungdom, men dens tilgjengelighet til kunnskap om store øyeblikk innen vitenskapen har skaffet den lesere i mange aldre. Og i 14 land.

- Midt i astronomstudiet gikk det opp for meg at jeg ikke ville bli astronom. Men jeg fullførte studiet.
Han gikk ut i 1989. Året etter skulle han til Göteborg. Toget beveget seg med beskjeden fart, og energibunten Newth ble rastløs. Han laget en skisse til en astronomibok for barn, når han allikevel satt der. Det var februar. I mars ringte man til Eirik fra Carlsen forlag, og lurte på om han tilfeldigvis hadde en bokidé på lager. Det hadde han tilfeldigvis, og karusellen var i gang. I to år jobbet Eirik intenst med prosjektet.
- Det var et slit. Jeg måtte lære meg forfatterfaget, samtidig som jeg skaffet alt av illustrasjoner.
Det innebar å selv kode et program som kunne generere stjernekart.
Men mersmak ga det, og en rekke bøker om naturvitenskapen har kommet fra Eirik siden debuten i 1992.

Eiriks far er Philip Newth, barnebokforfatter, og moren heter Mette Newth, illustratør og forfatter. Til sammen har de gitt ut 60 bøker.
Men hvordan ble Eirik så sterk på vitenskap med to kunstnere til foreldre?
- Det er veldig mye likt mellom den gode kunstner og den gode forsker. Begge opplever øyeblikk hvor de plutselig skjønner "alt". Einstein satt i 1915 og jobbet med den generelle relativitetsteorien. Plutselig var det noe som snappet for ham, et lite glimt av innsikt og inspirasjon. I ettertid var han helt sikker på at han hadde rett. Uvitenskapelig holdning, OK, men poenget er at alle kunstnere og forskere jobber beinhardt. På ett eller annet sted må du gjøre et sprang. Bevissthetens og kreativitetens gåte kaller vi det.

Eiriks tirade om den norske flaksen kommer oss i hu, og vi våger oss frempå med en kommentar om norske, hardtarbeidende forskere.
- Norske forskere?! Norske forskere siteres i internasjonale vitenskapstidsskrifter på linje med forskere i land som Hellas. Nesten ingen ting. Men er det så rart? Naboen har svensk bil, finsk mobiltelefon, og vi kjøper dansk lego til barna våre. Danskene har Niels Bohr og Hans Chr. Ørsted, svenskene Carl von Linné. Vi har ingen sånne.
Vi puster inn for å si noe, men Eirik har alt gjettet hva vi skal si.
- Joda, Abel var flink, men i matematikkens historie er han en fotnote.
Vi puster inn igjen, men Eirik leser oss som en åpen bok.
- Jada, Birkeland var stor, men ikke virkelig stor, var han vel?
Så skal vi til å si noe om nasjonal stolthet, eller mangel på den.
- Selv om vi ikke har de store vitenskapsmennene, har vi verdens fremste kunstnere. Vi har Undset, og vi har Ibsen.
Sier Eirik, og mister et øyeblikk tråden. Vi sitter på Theatercafeen. Eiriks blikk søker over gaten.
- Apropos Ibsen, jeg skal på Nationaltheatret i morgen.

Han er opptatt av svært mye innen kunst og kultur. Av tegneserier, gode filmer, teater, og skjønnlitterære bøker. Billedkunst skattes høyt av Eirik.
- Picasso, for eksempel. Han er billedkunstens Einstein.
Også musikk, da.
- Jeg har en kjempesamling med cd-plater. Akkurat nå er det afrikansk musikk som er det store, sier Eirik.
Han lever nøkternt, og reiser mye. Sør-Afrika har i en tid vært et yndet reisemål.
- Det er en stor verden, hvorfor ikke ha glede av hele? Dessuten har Sør-Afrika alt. Skiføre i fjellene, frodige vinmarker, alt man kan drømme om. Der nede fikk jeg en slags alien-følelse, landet var ulikt alt jeg hadde sett før. Og ingen har hørt om Norge.
Flaksen vår har altså ikke ført hvisken om oss helt ned dit, med andre ord.
- Og så går jeg tur, det liker jeg. Men jeg er ingen fanatiker. Jeg har ikke sansen for å definere seg som enten en urban person eller en fjellmann. Jeg skryter ikke av vannblemmene mine, for å si det sånn.

Eirik har ikke problemer med å snakke om eget privatliv. Eller andres. I "Jakten på sannheten" står det å lese at Einstein var meget distré, såpass at han ringte sin kone og spurte hvorfor han hadde gått ut.
- Det menneskelige aspektet er viktig. Og det vekker mye nysgjerrighet. Barn og ungdom som er interessert i romferder vil alltid lure på hvordan astronautene går på do. Jeg brukte lang tid på å finne ut hvordan det foregikk, amerikanerne skal på død og liv lage perfekte menneskevisjoner av astronautene.
Vi svarer med et tenksomt hmmm, før vi fortsetter. Vi spør om kvinner.
- Jeg har ikke plass til noen ledsager akkurat nå. Det er dessuten vanskelig å trekke damer som er oppegående på det jeg driver med.
Eirik ser ikke ut til å plages nevneverdig av det.
- Jeg hadde en del henvendelser etter at jeg fikk Brageprisen, riktignok. Men strømmen har stanset nå.

Så skal vi skilles fra den kunnskapsrike Eirik Newth. Men som alltid når man har vært i nærheten av kunnskapens kilde, står man igjen med flere spørsmål enn da man startet. Men det er ett som nager mer enn de andre.
- Eirik!, roper vi. - Hvordan går astronautene på do?
- De har et spesielt system som forkortes med… hva var det igjen? Kort sagt: De bruker bleier.
Så vet vi det. Eirik har forsvunnet ut i Oslo-mørket. På jakt etter sannheten.

Husk at artiklene på dette nettstedet er beskyttet ifølge åndsverkloven. Bruk av disse uten avtale med meg kan - og vil - føre til straffereaksjoner. Ta kontakt om du ønsker å ta noe av det som finnes her i bruk.