Navn: Gustav Fredrik Lorentzen
Alder: Snart 50
Stilling: Musiker
Utdanning: Sivilingeniør i akustikk, gikk ut av NTH i 1972
Sivil status: Gift med Alis Lorentzen, en voksen sønn
Bor: I Bergen, siden 1986, oppvokst i Trondheim

Yrke: Sangkonstruktør

Gustav Lorentzen arbeider i ingeniørkunstens ytterkant. Han konstruerer melodier og sangtekster. Sivilingeniørutdanningen på NTH var en viktig del av hans utvikling som artist. Vi har vært på en liten hytte på Kvamskogen i Hardanger, og møtt mannen som har underholdt og preget flere generasjoner med barn og unge.

Glad i ingeniørkunst må han jo være, mannen som den gang han het Ludvigsen bodde sammen med Knutsen i en tunnel. Gustav Lorentzen har sunget om de rareste ting mellom himmel og jord, og preget en hel generasjon med det. Sammen med Øystein Dolmen, i duoen Knutsen og Ludvigsen, sang han om kenguruer med ølfabrikker i lommen, en konge som kanskje kommer, grevling i taket, og et utall andre rariteter. Alle har et forhold til legendariske Knutsen og Ludvigsen.

Stor tanke

- Jeg tenker ikke så mye på det til daglig, den tanken er alt for stor, sier Gustav, som stadig får høre historier om hvordan hans musikk har satt sitt preg på hverdagen til folk. En venn av ham fortalte om en flytur fra Bergen til Oslo. Flyet sto på bakken, var fullt av travle forretningsmenn, og skulle ha lettet for lenge siden. Kongen skulle være med flyet, men han hadde ikke dukket opp. En herre i dobbeltspent fikk brått ånden over seg, og begynte å synge "Kanskje kommer kongen". Alle ombord kunne sangen, og stemte i.
- Når jeg hører slikt, da vet jeg at jeg har gjort nytte for meg, sier Gustav.

Bransjelikhet

- Jeg skulle gjerne jobbet som sivilingeniør, jeg har venner som gjør det, og det hender jeg misunner dem.
Gustav ser mange likhetstrekk mellom musikeryrket og tilværelsen som teknolog.
- Ingeniørens oppgave er å benytte tilgjengelige ressurser til beste for menneskeheten. I min bransje kan man leve etter den regelen.
Gustav opplevde gjennombruddet med Knutsen og Ludvigsen mens han gikk på NTH. Han fullførte diplomen, men har aldri jobbet som ingeniør.
- Imens jeg studerte var jeg musiker i ett år av gangen, jeg var ikke overbevist om at det var det jeg ville bli. Men mot slutten av studietiden var jeg ikke klar for ingeniøryrket heller. Jeg søkte om å få musikkhistorie som en del av fjerde-året. Akustikkprofessoren anbefalte det, men ledelsen ved elektrolinja sa nei. I ungdommelig sinne uttalte jeg den gang at jeg i hvert fall ikke skulle bli ingeniør.

Original i miljøet

Gustavs nåværende svigerforeldre var en periode svært bekymret over datteren Alis, som hadde en lei tendens til å omgås mannlige musikere. Stor var gleden derfor da hun kom hjem, og fortalte om alliansen med Gustav, professorsønn og student ved NTH. Svigermors drøm ble imidlertid til mareritt da kjæresten ble vist fram. Han hadde Ho Chi Minh-skjegg, skulle bli musiker, og framsto i all øvrighet som splitter, pine gal.
- Jeg var en original i NTH-miljøet. Det året jeg immatrikulerte meg, hadde jeg bestemt meg for å gå barbeint.
Dermed møtte en barbeint mann opp på Gløshaugen, iført smoking, samt slips med hestemotiv. På hodet satt den etter hvert så berømte Ludvigsen-hatten.
- Jeg syntes jeg var litt av en samfunnsstormer.

Effektiv student

Gustav Lorentzen er sønn av kjøleteknikkprofessoren av samme navn. Professor Lorentzen døde i 1995, 80 år gammel.
- Pappa var aktiv helt til det siste. Den siste dagen han levde, satt jeg hos ham hele formiddagen. Så kom to av hans kolleger på instituttet på besøk. De skulle diskutere fag. Jeg gikk ut en tur. Da jeg kom tilbake, hadde kollegene fra instituttet gått for en halv time siden, og Pappa hadde vært død i to minutter.
Gustav Lorentzen senior, som gikk under navnet Jern-Gustav, likte dårlig å ha en opprørsk sønn tråkkende i Gløshaugens korridorer. Men Gustav junior lot seg ikke affisere av det. Han visste at faren på bunnen var veldig snill.
- Han satte et krav om at jeg skulle gjøre det bedre enn ham på skolen. Han hadde en hovedkarakter på 1,12 den gang han gikk ut. En liten stund lå også jeg an til en god karakter, men det gikk fort over. Jeg ble derimot bedre til å spille bass.
Gustav brukte mye tid utenom studiene. Han spilte i flere band, han hadde ny kjæreste, og Knutsen og Ludvigsen tok stadig mer tid, særlig etter gjennombruddet når Gustav gikk i tredje klasse. I 1971 sto Gustav bak UKA-revyen "Åja!", hvor sangen "Lænsmainn i Nyjork" skapte enorme latterbrøl i Trondheim.
- Jeg studerte lite, men veldig effektivt.

Moro med studiene

Det var ikke bare på fritiden Gustav hadde det gøy. Han fant mye moro i studiene.
- Den gang holdt vi på med regnestaver og gamle regnemaskiner, den typen man sveivet på. Det var gøy å bruke dem. Vi forsto formler på en mye enklere måte. En lærer jeg hadde på gymnasert sa at "derivasjon er arbeid, integrering er kunst". Men matematikk var ikke bare kunst, en del av den handlet om filosofi. Underveis i løsningen av oppgavene måtte man revurdere sitt forhold til livet, og til verden. For å løse en umulig matematikkoppgave, flyttet man problemet over i et annet "univers", med andre regler. Når man hadde regnet ferdig i dette universet, flyttet man hele regnestykket tilbake til "vårt" univers. Det var veldig gøy.
Noen har påpekt overfor Gustav at han burde ha dårlig samvittighet for å ha kostet samfunnet så mye som student.
- Jeg har gjort nytte for pengene nå. Uten NTH hadde det ikke vært noe Knutsen og Ludvigsen.

Hard musikertilværelse

Gustav fulgte sin musikerdrøm etter fullført diplom, men fikk betale for det.
- Det var ikke noe lukrativt liv. I ti år var det mye jobb, og lite penger. Vi var veldig kjent blant folk, men barneartister er ikke blant de best betalte. Det var ikke de store pengene som trakk meg til musikeryrket. Musikk er noe man bare må gjøre.
Nå har musikken blitt et godt levebrød for Gustav Lorentzen. Men hadde han turt å legge bassgitaren på hylla for å jobbe som sivilingeniør?
- Det hadde jeg likt å prøve. Jeg måtte nok tatt ett og annet oppdateringskurs, på skolen lærte jeg om radiorør og slike ting.
For halvannet år siden var Gustav tilbake på Gløshaugen, da holdt han selv foredrag for professorene.
- Jeg snakket om landminer, og etikk i forskningen. I vår tid med all den tilgjengelige leteteknologien på oljesiden, leter vi fortsatt etter landminer ved hjelp av en pinne som stikkes i jorda. 90 personer rammes av landminer hver dag, 30 av dem dør.

Konkurrerer med seg selv

Gustav Lorentzen fyller 50 år 28. september.
- Alderen er ikke noe problem. Men når man har vært på banen så lenge som jeg har, er det mange voksne som forbinder meg med sanger fra egen barndom. De blir overrasket når jeg gir deres barn noe annet. Jeg må konkurrere med meg selv, og med egen fortid.
Siden begynnelsen av 90-tallet har Gustav Lorentzen gitt ut plater under eget navn. Men hvorfor ikke fortsette med Knutsen og Ludvigsen-konseptet, som var en suksess?
- Vi ga ut en samleplate i fjor. Den var det mange som kjøpte, og jeg tror de var voksne alle sammen. Dagens barn vil ikke forstå Knutsen og Ludvigsen-tekstene. Ta en sang som "Hallo Hallo". Der synger vi om at det piper i prøvebildet, og vi synger om å dreie på telefonen. I dagens prøvebilde er det radio, ikke pipelyd, og vi trykker på telefonen. Barna trenger metaforer fra egen tilværelse, som er enkle å forstå. Ellers kan ikke norske musikere konkurrere med all den engelskspråklige musikken som barna bombarderes med.

Lærdom fra NTH

Et annet fag som Gustav falt for på NTH var informasjonsteori.
- Der lærte jeg at jo mer overraskende en opplysning er, jo mer informasjon er det i den. I det utsagnet ligger mye av filosofien jeg tar utgangspunkt i når jeg lager musikken min. Der kjenner jeg igjen mye fra ingeniøryrket. Jeg konstruerer enkle løsninger som fungerer, ved å bruke kjente formler på en ny måte. En sjelden gang finner jeg på noe helt nytt.
Gustavs siste plate inneholder musikken til tv-serien om Amadeus, som bor i Klæbu Dyrepark utenfor Trondheim.
- Da jeg skulle skrive en sang om jernbanekonduktøren som startet dyreparken, skrev jeg en sang som het "Kyss en elefant før du dør". Det var min måte å gjøre det på. Sangen handler om å tørre å gjøre det du vil, å følge drømmen.
- Hvor kommer alt dette rare fra?
- Det detter inn rare ideer, og jeg klarer ikke å slippe dem. Når jeg leverte musikken til "Amadeus", ble programansvarlig Tore Strømøy overrasket. Han hadde ventet seg sanger om dyr, eller om menneskelige trekk i dyrene. Jeg hadde skrevet sanger om dyriske trekk i menneskene. Jeg liker å være sær, sier Gustav.
Og det sære med hans sanger gjør at de lettere går inn hos publikum. Det vet alle som har kjøpt platene hans, og det vet Gustav selv. For han har lært det på NTH.

Husk at artiklene på dette nettstedet er beskyttet ifølge åndsverkloven. Bruk av disse uten avtale med meg kan - og vil - føre til straffereaksjoner. Ta kontakt om du ønsker å ta noe av det som finnes her i bruk.