Navn: Ole B. Kaalhus
Født: 1936
Bor: Stavanger, kommer fra Bodø
Sivil status: Gift med Ada siden 1962, tre voksne barn
Stilling: Pensjonist siden i fjor, gikk av etter 32 år i Stavanger kommune
Utdanning: Sivilingeniør, bygg, Østerrike 1962.
Aktuell: Ordfører i NIFs representantskap, 1999-2001.

Reiser Paradiset fra ruinene

Vi har alle en og annen gang lurt på hvor det blir av oss når vi avslutter vårt jordiske liv. Paradis er et populært alternativ. Representantskapets ordfører i 2001 er i høyeste grad blant de levende, men synes å ha funnet sitt paradis allikevel. Her driver han serverings- og overnattingsvirksomhet om sommeren.

Nyksund var et fiskevær som boblet av liv. Det ble bygget i 1935, året før Ole Kaalhus kom til verden. Så kom nedgangstidene for fiskerinæringen, og i 1968 forlot Nyksunds innbyggere det idylliske stedet. Husene begynte å forfalle. De forfalt lenge, i 25 år, helt til sivilingeniør Ole Kaalhus kom til stedet sammen med sin kone og et vennepar. Det var St. Hans-aften 1993, og de ble alle fascinert av stedet. Da Oles kusine tilfeldigvis dukket opp, og hun viste seg å ha god kjennskap til Nyksund, spurte Ole om det var noen hus til salgs.
- Pek på ett, så kan vi sjekke det, sa venninnen.
Ole pekte på et smalt hus som hadde vært stedets bakeri. Grunnet en eiendommelig plassering av vinduene på fasaden, vinduer som for øvrig hadde falt ut for lenge siden, gikk huset under navnet "skriket".

Ole fikk vite hvem som eide huset, og så snart han kom hjem ringte han eieren. På spørsmål sa vedkommende at han minst måtte ha tusen kroner for huset. Ole Kaalhus har alltid vært med på en god spøk.
- Skal vi si 1500 kroner, spurte jeg. Han sa det var greit. Så snart jeg forsto at han ikke tullet, løp jeg ned i banken og satte beløpet inn på kontoen hans.
Ole Kaalhus, nordlending bosatt i Stavanger, hadde tatt sitt første skritt mot en tilværelse som godhjertet nessekonge.

"Sivilingeniøren" har fått audiens hos "kongen" av Nyksund. Han tar imot i Bakeriet, som i dag har blitt et vakkert, blåmalt hus, med husklyngen i Nyksund og havet som nærmeste naboer. Der hvor bakerovnen sto, er et idyllisk kjøkken i dag, hvor man kan sitte og skue utover havet, eller på menneskene som nå, i alle fall på sesongbasis, har kommet tilbake til Nyksund.

Nyksund Vertsbrygger, Postgården, With-gården og flere andre sentrale bygninger i Nyksund er nå i Ole Kaalhus' eie. Han har lagt ned et utellelig antall arbeidstimer i dem. Men det gjør ikke noe.
- I min yrkeskarriere har jeg flyttet adskillige mengder papir. Jeg har gjort en verdifull jobb, men det har alltid vært en fin avveksling å bruke hele kroppen. Om kvelden er det godt å sovne, sliten overalt, ikke bare i hodet. Da våkner man "fit for fight" neste morgen.
Ole har pensjonert seg nå, og nyter all den tid han kan i Nyksund. Turistene kommer stadig ut til det idylliske fiskeværet, og Ole har senger til dem. Og en hvalbiff til de som ønsker det.

Ole ble under representantskapsmøtet tidligere i år valgt til ordfører. Under neste representantskapsmøte i Sogn i år 2001 skal han styre en taletrengt forsamling gjennom vedtak etter vedtak. Ole er en rutinert tillitsvalgt, han har vært aktiv i NIFs interessearbeid så å si siden han var ferdig utdannet. Forhandlingssituasjonen er heller ikke ukjent for ham, noe som kom til nytte da han skulle ha hjelp til å gjenreise Nyksund. En gruppe håndverkere skulle jobbe for ham. For dette fikk de reisen til Nyksund, samt kost og losji, og et opphold i nydelig natur. Men de skulle også ha øl. Tolv hver dag, for å være nøyaktig.
- Vi forhandlet hardt og lenge. Til slutt møttes vi på ni øl.
Akkurat nok til at håndverkerne fikk slukket tørsten. Og til at de var klare til dyst morgenen etter.

Vi flytter oss ned mot Nyksund Vertsbrygger.
- Løft blikket! Her ser du rett mot Grønland, Newfoundland og Canada. Det er ingen ting imellom. Det er et fenomenalt land vi lever i. Flere turister kommer tilbake hit år etter år, de klarer ikke la være. Her kan du fiske ubegrenset. I fjellene rundt hekker ørna til stor glede for alle som får en kikkert i hånda.

I Nyksund Vertsbrygger er det kafé i en del, og restaurant i en annen. I annen etasje er det praktisk innredede soverom. Hist og her ser man tegn til at restaurering ennå pågår. Slik det har gjort i over seks år. Vi setter oss i kafeen.
- Det er et nytt prosjekt hvert år. Og alltid noe som skal gjøres. Men det er ikke noe mål i seg selv å bli ferdig. Vi koser oss med arbeidet, og kan finne på å bruke lang tid på en morsom detalj. For eksempel hyller av gamle fiskekasser.
En gruppe tyskere går gjennom kafeen, og kikker begeistret på gamle fiskerieffekter som er samlet i en hylle.
- De som kommer hit, kommer for opplevelsens skyld. Noen liker å gå tur, sole seg litt, og sitte og pjoltre i et hjørne. Og hele tiden ha naturen rundt seg. Jeg synes det er kos å skape den opplevelsen for dem, og bruke den kreativiteten jeg ikke fikk brukt da jeg jobbet.
- Og som en bonus får du del i tyskernes velfylte reisekasse?
- Jeg liker å jobbe, men er ingen forretningsmann. Det er ikke noe mål å tjene penger på dette. Men det hadde selvfølgelig vært greit å få dekket inn utgiftene.
- Hvor store har de vært, så langt?
Ole ser ut i lufta en øyeblikk.
- Det tør jeg ikke si, kona mi leser Sivilingeniøren rett som det er. Men du skal vite at ikke en eneste planke her er belånt. Egeninnsats og forsiktig fremgang har skapt dette. Tenke seg til, gjeld på et fritidssted! Det er en altfor sterk påminnelse om at man må bruke det, og at man må tjene penger. Det er ikke bra for psyken å skylde penger på et sted hvor du skal kose deg.

Godt sagt, det skal han ha, Ole Kaalhus. Men kunne han ikke ha spart seg opp noen kroner og kjøpt en praktisk og lettstelt hytte?
- Jeg hadde ikke blitt så glad i en fiks ferdig hytte som jeg er i bygningene her. Hver krone vi har lagt ned har vi investert i god helse. Jeg får igjen mye av dagen. Da jeg gikk av med pensjon i fjor, gjorde jeg det fordi jeg hadde lyst til å få ting til. Ikke for å ligge på latsida.

Ole hadde jobbet 32 år i Stavanger kommune da han sluttet. De siste årene var han oppmålingssjef.
- Det er alt for mange som klorer seg fast i jobbene sine. Se hva Stavanger kommune har fått ut av min avgang! Yngre krefter slipper til, jeg kan holde på med det jeg har lyst til, og det jeg er best til.
Ole har lyst til mer enn Nyksund. Hjemme i Stavanger har han flere hus å vedlikeholde, i tillegg til det han bor i. Både han og kona er glade i å reise. Hvert år er de på skiferie i Østerrike, og besøker venner og kjente fra studietiden der nede.

Vi går ut fra kafeen, og tusler rundt i Nyksund. Utenfor et hus har noen stablet mengder av gedigne hvalknokler. En enkel plakat forteller at man kan få bli med på hvalsafari. Utenfor moloen som beskytter Nyksund mot uvær bruser havet. Idyll i lange baner.
- Første gang jeg så dette, tenkte jeg at her måtte det da være mulig å gjøre noe.
Nå gjør han det.

Husk at artiklene på dette nettstedet er beskyttet ifølge åndsverkloven. Bruk av disse uten avtale med meg kan - og vil - føre til straffereaksjoner. Ta kontakt om du ønsker å ta noe av det som finnes her i bruk.