Går din informasjon tapt?

Ett av dataalderens største problemer er det enorme tapet av informasjon. Hver dag går tusener av sider med for ettertiden viktig informasjon tapt, som oftest fordi formatet disse dataene er lagret i ikke lenger er leselig for dagens myk- og hardvare. Med de valg vi gjør i dag, tyder mye på at informasjon som produseres nå vil gå tapt i løpet av kort tid.

Av Tom Ivar Horvei

Tap av data, som for øvrig betyr "opplysninger", er ikke noe nytt fenomen. Vi vet at mye kunnskap gikk tapt den gang vandaler brant ned biblioteket i Alexandria en gang på 300-tallet. Vi antar i dag at de vediske skrifter, som mange mener la grunnlaget for Bibelen slik vi kjenner den i dag, en gang besto av 5000 bøker, kun en brøkdel er funnet. Notene til Tomaso Albinonis (1671-1751) verk "Adagio" ble etter andre verdenskrig funnet i ruinene av biblioteket i Dresden. Det var kun deler av verket som forelå, en annen komponist fullførte det.

Historien har ikke lært oss å ta bedre vare på informasjonen. Tusener av sider med for ettertiden viktig informasjon går tapt hver dag. Hva angår Internett, ser du det i praksis når du bruker søkemotorer. En rekke av sidene som kommer opp som treff, er ikke lenger tilgjengelige.

Du er en viktig del av historien som skrives akkurat nå. Det samme er stedet hvor du jobber, kommunen du bor i, bøkene og avisene du leser, og programmene du ser på tv. Mye av dette, som vil fortelle ettertiden hvordan du levde, vil gå tapt i løpet av noen år, mest på grunn av måten det lagres på.

Forfatteren av denne artikkelen fikk sin første datamaskin på begynnelsen av 1980-tallet. Produsenten av maskinen hadde selv laget operativsystemet. For å få noe særlig nytte av en datamaskin den gang, måtte brukeren programmere endel selv. Programmene undertegnede laget ble lagret på lydkassetter. Du kan selv tenke deg hvordan det vil gå om jeg ønsker tilgang til disse dataene i dag. Jeg vil måtte engasjere et firma til å lage en boks for meg som kan fungere som en overgang mellom kassettspilleren og en mer moderne datamaskin, og jeg vil måtte få en systemkonsulent til å lage et program som kan lese dataene fra kassetten. Så sant ingen har gjort dette før meg, vil utgiftene til noe slikt være enorme. Jeg har ikke noe ønske om å bruke en sum tilsvarende den jeg ga for bilen min for å se hva slags programmer jeg lagde som 10-åring.

For ikke lenge siden ryddet jeg opp på en pc jeg brukte for ti år siden. For å få lest filene jeg lagde den gang måtte jeg jage Internett rundt etter filtre og annen programvare som kunne hjelpe meg. Hadde jeg ventet et par år til, hadde jeg kanskje ikke kunnet lese filene mine fra den gang, noe som for meg hadde vært trist. For deg og de fleste andre leserne av denne artikkelen var filene uten særlig betydning. Men det er lett å tenke seg konsekvensene av at en hel generasjons gjøren, laden og tanker går tapt fordi informasjonen ikke lenger lar seg hente. En viktig kilde for en historiker som skal forske på eksempelvis tiden rundt 1850, er private brev og lignende som er skrevet av personer som levde den gang. Det som kommer frem i aviser, bøker og annen offentlig informasjon utgjør bare en brøkdel av fortellingen om epoken.

Verre er det med alle de offentlige arkivene som i dag lagres i proprietært format. Et dataformat som er proprietært er utviklet av en bestemt organisasjon for et bestemt program, og som ikke kan leses av andre programmer. Viktig informasjon om offentlige anliggende går tapt daglig. Det kan være store databaser med registre og lignende som ikke lenger lar seg lese fordi formatet er proprietært, eller det kan rett og slett være enorme mengder med korrespondanse som er skrevet i formater som ikke lenger lar seg lese. Hovedregelen er at jo mer proprietært formatet er, jo kortere tid vil det gå før det er uleselig. At formatet er mye brukt, vil ikke si at det er mindre proprietært. La oss se på et eksempel.

Microsoft Word er et meget populært format. For å kunne lese filer som er laget med dette programmet, er du avhengig å ha enten Microsoft Word, enten samme versjon som filen er lagret i, eller en som er nyere. For hver nye versjon som kommer av dette programmet, er det muligheter for å lese filer laget i versjoner som er noe eldre. Skal du lese filer som er lagret i de første versjonene av Microsoft Word, må du legge inn nye filtre på datamaskinen din. En dag vil disse filtrene være vanskelig tilgjengelig. For å komplisere dette ytterligere: Microsoft Word finnes for operativsystemene Microsoft Windows, som er det desidert mest utbredte, og Mac OS, en konkurrent. Å lese eldre filer på tvers av plattformene er ikke bare enkelt.

Microsoft Word er et eksempel på et filformat som lett kan bli uleselig for ettertiden. Microsoft eier formatet, og har full kontroll over det. Den dagen Microsoft bestemmer seg for å lage et nytt tekstbehandlingsprogram med et nytt filformat, vil selskapet neppe ha hovedfokus på det å kunne lese eldre filer. Skulle Microsoft bli kjøpt opp eller fusjonere med noen andre, eller for den saks skyld gå konkurs, vil det ikke lenger være noen som har noe ansvar for at gamle Word-filer skal kunne leses. Det virker lite sannsynlig i dag, men for noen tusen år siden virket det ikke særlig sannsynlig at Romerriket skulle falle, og i 1969 uttalte en kvinnelig britisk politiker at ingen kvinne ville bli statsminister så lenge hun levde. Denne politikerens navn var Margaret Thatcher.

Ett av de viktigste argumentene for å velge Microsoft Word er, ironisk nok, at så mange kan lese filene dine. Men om du jobber i en organisasjon som raskt oppdaterer sin programvare, har du sikkert merket at mange ikke er i stand til å lese filene du sender ut, selv om de sitter på samme programvare. Dette fordi mottakeren sitter på en eldre versjon av programvaren enn din. I en lang periode må du stadig vekk lagre i andre formater for å kunne dele filer med de som har eldre programvare.

Allerede nå kan du ha filer på din maskin, eller på ditt område på organisasjonens filtjener, som du trenger nye filtre og lignende for å lese. Det er naturlig å anta at du ikke konverterer samtlige av filene dine hver gang du får en ny versjon av tekstbehandlingsprogrammet ditt. Din tid, som så mange andres, er strengt tilmålt. Men det du jobber med, det du tenker og det du skriver er viktig, både for oss som lever i dag, og for de som kommer etter.

Vi kan ikke begynne å ta utskrifter av all informasjon vi har tilgang til. Det er ikke sikrere enn lagring på data. Papir består av døde trær, og døde trær råtner. Papir er også lett antennelig, og det tar skade av vann. Men det finnes mange andre tiltak som kan sikre oss fremtidig tilgang til den elektroniske informasjonen som er over alt rundt oss i dag.

Ett av dem er å sikre at informasjonen du legger ut på nett er sikret for fremtiden. Les mer om dette i del to.

Husk at artiklene på dette nettstedet er beskyttet ifølge åndsverkloven. Bruk av disse uten avtale med meg kan - og vil - føre til straffereaksjoner. Ta kontakt om du ønsker å ta noe av det som finnes her i bruk.