Navn: Helene Falch Fladmark
Alder: 31
Stilling: Leksikonredaktør og stortingsrepresentant
Utdanning: Sivilingeniør - bygg, med adskillige fag innen samferdselsplanlegging. Tok diplom i 1992. Har også studert sosialantropologi og fransk.
Bor: I Oslo siden 1991, oppvokst i Arendal
Inntekt: 410.000

Om sjarm, såpeopera og Stortinget

Helene Falch Fladmark er ei søt jente, bare så det er skrevet.
- Hjelper det å være søt når du vil fram her i verden?
- Det gjør det sikkert, svarer Helene.
- Men det er ingen forutsetning. Det finnes mange stygge menn som har kommet seg fram her i verden.

Det sier skjønne Helene, som i høst kom inn på Stortinget etter at den nye regjeringen ble klar.

- Hverdagen her er en helt annen, før hadde jeg arbeidsdagen relativt klart for meg, jeg satt og redigerte, tok en og annen telefon ut, og hadde full kontroll. Hun kunne bruke tiden sin på å tenke og finpusse formuleringene.
Det var den gang. Nå styrer det norske folk arbeidsdagen til Helene, med det resultat at alt går for seg i et enormt tempo. Helene har måttet lære seg å ta kjappe avgjørelser. Det er litt frustrerende, men helt OK.
- Det er greit å holde på sånn en periode, men ikke resten av livet. Man får liksom nok av Stortinget av og til. Jeg skal ikke bli som mange representanter, som mer eller mindre "bor" her inne, når de ikke er på Tostrupkjelleren. Jeg har et stort behov for å oppleve verden utenfor med jevne mellomrom.

Helene om sjarm

- Sjarm har betydning når man vil fram her i verden. Til og med politikere velges ut fra mer enn kunnskap. Og det gjelder både menn og kvinner.
Helene mener at sjarm både er en fordel og en ulempe for kvinner.
- Det er nok vanskeligere å bli valgt inn i et verv for en kvinne uten umiddelbar sjarm, enn for en mann av samme kaliber, sier Helene, som konstaterer at mange stygge og usjarmerende menn bekler samfunnets toppstillinger.
- Hvis en kvinne i dag blir toppleder blir hun veldig synlig, og lett utsatt for misunnelse. Mannlige kolleger føler seg forbigått, og ser ikke alltid kvalitetene ved sin nye sjef. Hvis en kvinne i en slik stilling i tillegg er pen og sexy, vil hun fort bli baksnakket. Og gjerne av andre jenter.

Helene om kjønn

- Gro Harlem Brundtland er tøff og målrettet. Det er maskulint. Men hun gråter på tv. Det er feminint, sier Helene.
Hun bedyrer at hun selv ikke er en "mann i skjørt", et stempel man gjerne setter på kvinner som når langt.
- Jeg er verken klassisk jente eller guttejente. Men som enebarn ble jeg oppdratt til å være sønnen til Pappa og datteren til Mamma. I barndommen gjorde jeg gutteting med Pappa og jenteting med Mamma.
- Og hva er summen av en slik barndom?
- Jeg er mindre selvkritisk enn mange jenter, og har god selvtillit når det gjelder den profesjonelle delen av livet mitt. Jeg har ikke problemer med å si ting i forsamlinger, og i motsetning til mange andre jenter er jeg ikke perfeksjonist.
Men når Helene kom på NTH, kom jenta i henne mer fram.
- Jeg fikk et stort behov for å vise min feminine side i et mannsdominert miljø. Jeg begynte blant annet å gå i miniskjørt.

Helene om utdanning

Helene er en av for tiden to sivilingeniører på stortinget. Resten av representantene er lærere og bønder, har noen morsomme sjeler sagt.
- Det skulle vært flere av oss på tinget, mangelen på teknologisk kompetanse i dette landet er skremmende. Folk er ofte så alt for ukritiske, noen vifter med en cd-rom og sier at "dette er veien", andre er ekstremt tekno-fiendtlige. Som teknolog vet jeg i det minste hva jeg snakker om når jeg tar stilling til slike ting, sier Helene.
- Hvordan fungerer det å være teknolog i Norges største lærerværelse?
- Jeg er vant til å omgås lærere, begge foreldrene mine er det.
Helene røper at hun har et godt forhold til lærere og er opptatt av deres arbeidsforhold, men at vi trenger større bredde på Stortinget.
- Flere NTNU-kandidater, med andre ord?
- For eksempel. Utdannelsen på NTH lærte meg å ta poengene fort. Den gang var det frustrerende, man skulle liksom vite litt om alt. Det ble ikke mye dybdekunnskap. Men i denne jobben er akkurat det veldig nyttig, jeg har lært å være målrettet i mitt informasjonsinntak.

Helene om tunneler og vann

Så må vi bare spørre Helene: Ville forholdene i Romeriksporten vært bedre om det hadde sittet flere teknologer på tinget?
- Det vet jeg ikke. Men når det gjelder den saken sitter jeg med en følelse av at forarbeidet ikke var så godt som det skulle. Alt skulle skje fort, man hadde dårlig tid, og var presset av pålegg fra Stortinget. Penger og tid styrte i det hele tatt for mye. Men nå er det viktigst å tenke fremover.
Helene har selv vært i felten i forbindelse med tunnelbygging, om ikke i Romeriksporten.
- Vi gikk omkring og så på formasjoner i området. Det var helt opplagt at det skulle komme vann. Jeg synes det er litt merkelig at ikke de som gjorde forarbeidet i Romeriksporten forutså det som har skjedd.
Men nå, kan Helene berette, gjør regjeringen alt for å rette opp fadesen. Hun har også et inntrykk av at Stortinget er samlet om det samme.

Helene om veien inn på tinget

Vi møter Helene imens det fortsatt er desember. Budsjettet skal gjøres ferdig, og Helene har brukt store deler av natten på det, sammen med sin komité, Kirke- utdannings- og forskningskomiteen. Like før vår ankomst har hun lest korrektur.
- Jeg synes det er hyggelig med komitéarbeid. Møtene bærer preg av god tone, avslappet stemning, samt mye ironi og latter.
Men det måtte vel mer enn løfter om morsomme komitémøter til for at Helene skulle la seg velge inn?
- Jeg har alltid vært samfunnsengasjert.
Det gjorde at Helene kom i kontakt med aktive venstremedlemmer. De overtalte henne til å melde seg inn. Hun ble med på en spennende periode, hvor Venstre opplevde oppsving etter lang tids vinterdvale. Med tiden kom spørsmålet til Helene om hun ville være "listefyll" i Aust-Agder.
- Det satte i gang en tankeprosess. Den var fortsatt i gang når Oslo ville ha meg på andreplass. Det var helt utenfor planen min, men jeg sa ja. Det er en borgerplikt å stille opp.

Helene om resten av livet

Om fire år er stortingsperioden til Helene over. Kanskje før, om regjeringen går over ende. Hva er neste trinn i hennes karriereplan?
- Jeg er ingen "karrierekvinne", og har ikke lyst til å bli det. Livet er mer enn jobb.
- Som hva da, for eksempel?
- Venner, reising, kultur og skog, for eksempel. Jeg er dessuten sørlandsjente, og savner sjø og båtliv.
Helene sluker alt av bøker. Som ansatt i forlag var heller ikke det noe problem.
- Jeg er en typisk urban kultursluker. Jeg liker ting som er "finkulturelle", så vel som ting som er litt "harry". Jeg er fan av tegneseriefiguren Modesty Blaise, og jeg overvar nylig en operaforestilling i The Met i New York. Om noen få dager skal jeg dessuten til Den Norske Opera, og se Turandot. Med etterfølgende omvisning.
Helene svelger mer enn gjerne opera, og ikke bare Turandot. Såpeopera går også bra, blir vi fortalt. Både på Stortinget og på tv.
- Hva er din favorittsåpeserie?
- Tenk, det sier jeg ikke, sier Helene.
Vi kan bare gjette. To hete tips: "Helene og gutta", fransk ungdomsserie som sendes på TV 2 hverdager, eller "Stortingets budsjettforhandlinger", som sendes døgnkontinuerlig på alle kanaler et par måneder hvert år.

SJARM HJELPER: Slik ser hun ut, vå første kvinnelige sivilingeniør på Stortinget. Hun tror ikke sjarm er noen ulempe for å komme seg fram i verden, og hun ser på såpeserier.

Husk at artiklene på dette nettstedet er beskyttet ifølge åndsverkloven. Bruk av disse uten avtale med meg kan - og vil - føre til straffereaksjoner. Ta kontakt om du ønsker å ta noe av det som finnes her i bruk.