Navn: Lill Erlandsen
Alder: 33
Utdannet: Cand. polit, Informasjonsvitenskap
Jobber: Seniorkonsulent, ISI
Sivil status: Samboer med Kjetil Drag, mor til Gard (8 mnd.)
NIF-aktuell: Leder av Stavanger avdeling, medlem av Profilutvalget, kandidat til Hovedstyret

Tror på NIF og kjærligheten

Hun fordrar ikke kommadiskusjoner, og hun synes det er på høy tid at NIF finner en form for framtiden. Samboeren spør hvordan hun kan bruke så mye tid på noe hun er så frustrert over. Går det som valgkomiteen og en rekke forslagsstillere vil, blir Lill Erlandsen valgt inn som hovedstyremedlem i begynnelsen av juni. Hun tror på et nytt NIF, og hun tror på å satse på kjærligheten.

Frustrert? Over NIF? Som tar opp så mye av hennes tid?

- Ja, det er ting som gjør meg frustrert. Men jeg tror på å endre, tross alt. Og jeg har sett at det er mulig som leder av Stavanger avdeling. Vi har fått til mye, og oppslutningen om våre arrangementer viser at vi har truffet riktig. Avdelingsarbeid er dynamisk. Vi prøver noe etter beste evne. Noen ganger feiler vi, men som oftest går ting som de skal.

Lill tror NIF som organisasjon er i ferd med å bli overmoden på enkelte felter.
- Vi får ikke med oss det som skjer utenfor vinduet. Vi må passe oss, så vi ikke blir for satt.
Mange blir satt med tiden. Hva har skjedd med Lill de siste ti årene?
- Mye. For ti år siden hadde jeg tilbragt to år på universitetet, og visste ikke hvilken retning jeg skulle ta. Hadde tatt grunnfag i psykologi, og hadde et langt utenlandsopphold bak meg.
Lill vokste opp som datter av en offiser. Hun bodde aldri mer enn seks år på ett sted før studiene tok til.
- Mange av årene ble tilbragt nordpå, så jeg føler meg som en nordlending av hjerte.
Fra Bodø, som var siste stopp nordpå, flyttet hun til Bergen og studier. Etter syv år var hun cand. polit. i informasjonsvitenskap, og fikk tilbud om jobber i Bergen, Bodø og Stavanger.
- Jeg må ha kysten i nærheten. Det hadde Stavanger, i tillegg til den mest spennende jobben.
Stavanger kunne også by på liermannen Kjetil Drag, som i dag er Lills samboer, og som i september blir hennes ektemann.

Fra dynamisk avdelingsarbeid trådte Lill inn i de tunge gemakkene av NIF, da hun ble tatt opp som medlem av foreningens profilutvalg. Fremtidens NIF-profil skulle utredes. Lill er ikke helt sikker på om det er fremtidens profil utvalget har jobbet frem.
- En kjapp utregning jeg har gjort viser at om man ser bort fra studenten i profilutvalget, ligger gjennomsnittsalderen omkring 49 år. Det er for gammelt for et utvalg som skal skape en forening som dagens unge skal ha lyst til å være medlem i. Vi har allerede de kreftene som skal til for å ta vare på den eldre delen av medlemsmassen. Men vi trenger flere krefter og ressurser til å holde på de yngre. Utmeldingene er hyppigst blant medlemmer under 40 år.

Fra mai av går Lill ut i full jobb, etter at hun og samboeren har jobbet på halv tid en periode. Hun er sikker på at hun vil være i stand til å gjøre en like god innsats for arbeidsgiveren som før. Og hun føler seg sikker på at sønnen Gard, som kom i fjor, vil få en like god hverdag som han har hatt til nå. NIF vil heller ikke lide.
- Det som må passes best på er forholdet til Kjetil. Vi jenker oss og planlegger sammen for å få hverdagskabalen til å gå opp. Det viktigste er at Gard har det bra. Men vi voksne stiller ikke krav på samme måte i denne fasen, selv om vi har behov. Et forhold trenger også næring underveis. Vi må komme oss ut sammen, og vi må bli flinkere til å ta lenger ferier. Det var vi ikke når det bare var oss to.

NIF har satset på familiepolitikk en tid. Blir en satsing på kjærligheten det neste?
- Ja, hvorfor ikke? En rekke arbeidsgivere gjør jo det. De arrangerer samlivskurs for sine ansatte og er bevisst på å følge opp ansatte i eventuelle samlivskriser. Det er fordi de har forstått at vi er hele mennesker, og at vi må ha det bra hjemme for å yte mye på jobb. Ingen er i stand til å koble ut hjemmesituasjonen selv om de befinner seg på jobb i øyeblikket.
Lill Erlandsen tror arbeidstakere er veldig opptatt av å gjøre en god innsats for sin arbeidsgiver, og at det tidvis går på kjærligheten løs.
- Så gjenstår det å se om NIF satser på kjærligheten, sier Lill.

Ledervervet i Stavanger avdeling har gitt Lill mye.
- Det å komme i kontakt med mennesker har betydd mest. Jeg har fått innblikk i mye jeg ikke visste noe om før, og jeg har kommet i kontakt med medlemmer fra "grasrota".
Å komme i kontakt med "det jevne medlem" har vært vanskeligere enn Lill trodde.
- De fremstår ofte som en taus masse. Men selv om de er passive, mener de ikke mindre enn de aktive. Det er bare så mye vanskeligere å finne ut hva de mener.
Men den tause massen har vist Lill at den har stemmer.
- Mange har tatt gitt tilbakemelding på arrangementer vi har hatt, som oftest positive. Andre har hatt mer alvorlige ting på hjertet.
- Noen ringer og frykter for jobben sin. Vi har ridd på en bølge hvor arbeidsledighet har vært et fremmedord, hvor lønna ryker i været, og man har kunnet bytte jobb på dagen. Nå slår den bølgen mot land. Jeg har fått mange telefoner fra folk som vil inn i NIF, og de lurer på rettigheter i forbindelse med oppsigelser og fusjoner.

Skulle Lill bli valgt inn i Hovedstyret, vil hun da ha tid til å ta telefoner fra medlemmer som har den slags på hjertet?
- Ja, det må jeg bare. Hvis hovedstyrevervet blir en livsfjern tilværelse i øverste etasje uten kontakt med medlemmene, da forsvinner jeg ut så fort jeg kan.
Lill vil unngå alt som heter kommadiskusjoner om hun skulle komme inn i Hovedstyret.
- NIF, og også Hovedstyret, må være dynamisk. Når en rekke medlemmer fra oljeindustrien ringer og frykter at oljeprisen vil koste dem jobben, kan vi ikke sette ned et utvalg som ser på saken. Innen utvalget har drodlet ferdig, er medlemmet oppsagt, og vi har ikke gjort jobben vår. Vi må handle med en gang, og løse problemene når de kommer.

Nå skal hun kanskje stå sentralt i å skape et dynamisk NIF. Hun vil gjøre alt hun kan for å ikke bli slukt av en aldrende NIF-kultur. Mye tyder på at hun klarer å stå støtt. Det er ikke lett å snu hennes personlighet på hodet. Heller ikke fjorårets nedkomst med den førstefødte gjorde det.
- Jeg er fortsatt Lill. Ansatt i ISI, medlem av NIF, leder av Stavanger avdeling og kjæresten til Kjetil. Forskjellen fra før er at jeg også er moren til Gard. Hvorfor skal det gjøre meg til en annen?

Husk at artiklene på dette nettstedet er beskyttet ifølge åndsverkloven. Bruk av disse uten avtale med meg kan - og vil - føre til straffereaksjoner. Ta kontakt om du ønsker å ta noe av det som finnes her i bruk.